BYFORMING
 - arkitektur i sammenheng     Tilbake  

      Tilbake      Firma Presentasjon      Kontakt       Plansmier      Byforming      Arkitektur      Utlandet      Kurs      Artikler      In English          

    
Kongsnæs … et stykke Norge i Tyskland

Den norske trebyggekunsten

Den typisk norske trehuset har før vært horisontalt laftet. Stavkirken fra middelalderen, Norges viktigste bidrag til arkitekturhistorien, er representant for stavkonstruksjonen, det andre tradisjonelle og vertikale byggekonseptet.

Etter flere hundre år med dansk styre falt Norge i 1814, som et resultat av Napoleonskrigen, under svensk herredømme.  Dette ble også starten på en søken etter en nasjonal identitet, som i byggekunsten førte til at tallrike arkitekter grep tilbake til byggetradisjoner fra middelalderen. Ved siden av offentlige byggverk oppsto det i denne nasjonalromantiske perioden fra midten av 1800-tallet også tallrike bolighus i dragestil. Fra 1880-tallet blir til og med tilbudt typehus som ferdighus i denne stilen, bl.a. fra Strømmen Trævarefabrik.

Utenfor Norge finnes få eksempler på denne typisk norske byggestilen. Derfor fortjener matrosstasjonen Kongsnæs i Potsdam, som er et av de få bevart bygningsmiljøene, spesiell oppmerksomhet. Den ble tegnet av arkitekt Holm Hansen Munthe i årene 1892-1896 og oppført ved Jungfernsee.

Umiddelbart etter den første Norgesreisen tok Keiser Wilhelm II beslutningen om å oppføre matrosstasjonen i Potsdam i norsk stil og ikke i nygotikk, som opprinnelig planlagt. Han ga oppdraget om å tegne Matrosstasjonen til arkitekt Holm Munthe, som kort tid i forveien hadde tegnet og fått oppført restaurantene på Frognerseteren og St. Hanshaugen i Kristiania (Oslo).

Nordnorgesturene til Wilhelm II

”Wilhelm Ideligen Reiseklar” (”Wilhelm Immer Reisefertig”) sa tyskerne spøkefullt om Wilhelm I.R. (Imperator Rex), og ellers kalte samtiden ham for reisekeiseren.

Norge spilte en viktig rolle ved planleggingen av keiserens reiser. Mellom 1889 og 1914 seilte den keiserlige yachten Hohenzolleren 25 ganger til Norge. Når begrepet ”Nordland” brukes, så er ikke Nordland eller Norge ment. Ordet brukes med en snever geografisk avgrensning som hovedsakelig innbefattet Vestlandet med sine fjorder. Keiseren utviklet et personlig, men noe virkelighetsfjernt forhold til folk og land. Han gav som gaver statuer og støttet opp om den nedbrente byen Ålesund i 1904 med hjelpesendinger og midler til gjenreising.

Fra alle Norgesreisene hadde keiseren med seg noen nordiske gjenstander. Han kjøpte kunsthåndverksarbeider, malerier, møbler og jakttroféer. Til og med norsk bjerk, nåletrær og vildroser ble anskaffet på reisene til parken Sanssouci i Potsdam.

Allerede i 1890 oppsto ønsket om å importere norsk arkitektur til Tyskland. Slik fremkom i løpet av noen år utkast av arkitekt Holm Hansen Munthe til et keiserlig jaktslott og en stavkirke i Rominten (Østpreussen) samt matrosstasjonen Kongsnæs ved Jungfernsee i Potdam.

Holm Hansen Munthe

Holm Hansen Munthe (1848-1898) studerte etter murerlæren i Christiania (Oslo) ved den Polytekniske skolen i Hannover. Deretter fikk han ansettelse i et kommunalt byggeprosjekt i Hildesheim. Etter hjemkomsten til Christiania i 1878 startet han sitt eget arkitektkontor for kommunale byggeprosjekter og utførte en rekke offentlige bygg som stasjoner, sanatorier, restauranter og skoler. Munthe regnes som den mest fremtredende arkitekten for dragestilen, en norsk variant av Jugendstilen, som fant sin utbredelse samtidig i Europa.

Kongsnæs 1892 – 1918

Direkte ved bredden av Jungfernsee tok Holm Hansen Munthe i 1892 fatt på å reise hovedbygningen og mottakelseshallen på stasjonen med de rikt dekorerte gavlpartiene. På grunn av den stramme tidsfristen for prosjektet grep han tilbake til planene for den nettopp ferdigstilte restauranten Hasselbakken på St. Hanshaugen i Christiania (Oslo). Dermed skapte han tvillingbygninger.

I 1893 kom det i tillegg til mottakelseshallen et båthus for dampskipet ”Alexandria”. Han fulgte i 1894/95 opp med ytterligere tre bygninger i norske villastil, som ble produsert på Strömmen Trävarefabrik: Det lille båthuset med verksted, matroshuset og boligen for stasjonsbestyreren (kapteinshuset).

Navnet Kongsnæs fikk stasjonen i 1896. Dette ble markert ved bygging av en inngangsportal i tre med dragehoder som bærer navnet utskåret i en slags norrøn stil.

Ved siden av å være brygge og båtplass for keiserlige skip, spilte stasjonen i 1897 også en rolle i forbindelse med utviklingen av radioteknikken i Tyskland. Mellom tårnet i Heilanskirken i Sacrow og Kongsnæs gjorde man det  første vellykkete forsøket med trådløst radiosamband.

Kongsnæs 1919 – 1945

Etter at keiser Wilhelms II måtte abdisere i 1918, sluttet også Kongsnæs å fungere som matrosstasjon. Området gikk over i byen Potsdams eie. Allerede i 1919 leide Potsdams arbeider- og soldatråd ut bolighusene til private.

Mottakelseshallen og båthuset fungerte fra 1926 som klubblokaler for den keiserlige yachtforeningen (Kaiserlicher Yacht Club) og Yachtklubben ved Jungfernsee. På grunn av de trange romforholdene ble det i 1930 bygget på et enkelt tilbygg i tre i Hestia-teknikk.

Kongsnæs  fra 1945 til i dag

Som følge av beskyting i april 1945, brant mottakelseshallen, båthuset og portalen ned til grunnen. De tre bolighusene ble bevart. Kongsnæs ble liggende på grensen mellom den amerikanske sektoren og det russiske okkupasjonsområdet i Tyskland.

Muren som ble reist i 1961, gikk rett over fundamentene til den nedbrente mottakelseshallen. I 28 år var Kongsnæs-området utilgjengelig fra både Potsdam og Berlin. Bare beboerne i de tre bolighusene beholdt adkomstretten med spesiell adgangslegitimasjon (”Passierscheine”).

Etter murens fall i 1989 ble Kongsnæs-området mot Jungfernsee også en del av kulturlandskapet som er vernet gjennom UNESCOs verdensarvkonvensjon. Ved siden av mangfoldet av arkitektureksempler fra Nederland, Italia, England og Russland kan nå også dette området med sine spesielle bygninger gi et nordisk bidrag til hovedstaden.

Støtteforeningen Kongsnæs

Støtteforeningen som ble stiftet i 1999, satte seg som mål å synliggjøre Kongsnæs som et unikt eksempel på norsk trebygningstradisjon i Tyskland. Hele anlegget ønskes tatt i bruk til et egnet formål i samsvar med de spesielle forholdene som kjennetegner Potsdams kulturlandskap.

I henhold til foreningens statutter skal de tre gjenværende bygningene restaureres etter antikvariske prinsipper, mottakelseshallen skal gjenreises og det historiske hageanlegget rekonstrueres.

Støtteforeningens arbeid resulterte i at Kongsnæs-portalen ble rekonstruert og gjenreist i år 2000. Norsk Folkemuseum i Oslo bidro med ekspertise og Kaupanger Snikkarverkstad laget en tro kopi av portalen. Innvielsene fant sted i nærvær av den norske ambassadøren og Potsdams borgermester.

Stiftelsen Byens Fornyelse i Oslo utført i 2005 en prosjektstudie for restaurering og rehabilitering av de tre gjenværende husene på Kongsnæs og gjenreising av mottakelseshallen. Dette arbeidet tilfredsstiller på alle måter de antikvariske behovene og kravene som Støtteforeningen hadde.

 Støtteforeningens visjon er å knytte sammen gjenreisning av Kongsnæs hallen og rekonstruksjon den 1936 nedbrente og revete restauranten Hasselbakken på St. Hanshaugen i Oslo som et tvillingsprosjekt

I prosjektstudiet Kongsnæs/Hasselbakken er det som første trinn forutsatt å starte med gjenreisingen av Kongsæs mottakelseshall. Først bygges det sydlige inngangspartiet i form av en paviljong, som siden blir bundet sammen med resten av hallen. Til gjennomføringen av det første byggetrinnet foreligger det allerede et tilbud fra Raulandskademiet i Telemark.

Die Kongsnæs Stiftung i.G.
En alminnelig stiftelse under paraplyen til

Deutschen Stiftung Denkmalschutz
(Stiftelsen Tysk Kulturminnevern)

Stiftelsen Kongsnæs er en ikke-næringsdrivende stiftelse under forvaltning av Stiftelsen Tysk Kulturminnevern. Den fremmer rehabilitering, restaurering, bevaring og skjøtsel av kulturminnet ”den keiserlige Matrosstasjonen Kongsnæs i Potsdam” som omfattes av kulturminneloven i delstaten Brandenburg. Dette skjer gjennom samarbeid med offentlige instanser og fremskaffelse av finansiell støtte som forutsetning for skrittvis å nå stiftelsens mål. Stiftelsen Kongsnæs fikk med seg en grunnkapital og vil gjøre ytterligere anstrengelser for å forhøye denne. 

Kongsnæs kan med Deres hjelp i fremtiden oppleves som et unikt bevis på norsk trebyggeskikk i Tyskland. Vennligst støtt arbeidet til Støtteforeningen Kongsnæs gjennom finansielle bidrag eller bli med som en av stifterne i Kongsnæs-stiftelsen.